I dag har vi da kommet til Crossfit Open økt nr 4 av 5. Jeg har skrevet kort om min Open 2018 på insta, men tenkte å ta det litt her også – for som vanlig har jeg jo tusen tanker rundt det 😉

Først; Dette er Crossfit Open for dere som ikke vet helt sikkert;
I grunn kan man se på det som kvalifisering til Crossfit EM og VM (Regionals og Games). Hver siste-helg-i-februar starter en 5ukers lang online konkurranse. Natt til fredag blir det annonsert en crossfit-økt. Denne gjør man lokalt på crossfitboxen sin, der man dømmer hverandre. De som har mulighet til å avansere, filmer gjerne øktene slik at de kan bevise prestasjonene sine. Vi andre dødelige gidder ikke det. Og noen av oss gjør det bare for moroskyld (se når man tar pauser osv feks). Denne økta skal logges innen mandag kveld. Så man har fire dager på å få gjort økta. Dette skjer hver helg i 5 uker. De beste i hver region, går videre til regionals. Der kan man også avansere som team. Det har jeg gjort sammen med 5 andre fra Crossfit Oslo, de siste to åra.

Regionals i år også, da?
Desverre – for min del – er regionals i år uaktuelt. Jeg har rett og slett valgt å legge bort crossfit open – og egentlig min egen utvikling i crossfit – til fordel for å fokusere på brannmannopptak. Det er fint å ha mange mål på samme tid; men når det blir såpass store lifechanging mål som jeg har hatt, er det vanskelig å virkelig få det til på samme tid. Derfor har jeg stått i et valg mellom å prioritere å bli bedre innenfor sporten, eller virkelig jobbe for å få drømmejobben. Hvis jeg valgte bort CF og gikk all inn for jobben, ville jeg «raskere» kunne gå all in for crossfit igjen når jobben var sikra.

Men er ikke god form god form på flere arenaer?
Joda – det er det om man ser på «helse og fysisk form». Jeg er jo i «god form». Men man blir god på det man øver på, og CF er en egen sport med sine egne krav til form. Jeg kan «helt fint» løpe med puls i sone 5 (90%+ av makspuls) en god stund uten å måtte gi meg – mens jeg i en CF økt (metcon) vil føle at jeg DØØR av pust og syre ved å ligge i sone 4 (80-90%). CF er en spesifikk treningsform som må trenes på for at man skal bli god i det. Og den biten har jeg ikke fått trent meg opp på slik jeg burde det siste halve året. Dessuten trenger jeg å bli sterkere slik at jeg kan håndtere de tunge løftene lettere. Styrke og øke løpshastighet går stort sett ikke heelt hånd i hånd, så der har jeg valgt løpingen. Jeg har forsåvidt beholdt styrken min og hatt noen småøkninger, men ikke nok for å ta igjen det jeg trenger.

Så, da..
I fjor håpet jeg på at jeg skulle få unna opptak på høsten og klare å trene opp iallefall metcon-formen til februar og open, men sånn ble det jo ikke. Det er absolutt ikke gitt at jeg hadde klart å være med på noe team herfra i år uansett, men nå er jeg bare helt far off og langt unna der jeg vil ligge. Og det er forsåvidt helt «greit», fordi jeg nådde målet mitt om jobben. For egoet sin del har jeg ikke sjekket open-leaderboardet at all i år, jeg aner ikke åssen jeg ligger an i Norge og i Europa, og nå kjenner jeg faktisk at jeg egentlig ikke bryr meg om det heller. Jeg klarte målet! Så jeg er sykt fornøyd!

Så nå kan jeg begynne å trene skikkelig, bli sterkere!!  Faktisk har jeg klart å kose meg med open nå, med stemninga på boxen og sånt. Og.. Er ikke det det viktigste da, at man har det bra? 😀