Mange gravide opplever stivheter i brystryggen, spent nakke og vonde skuldre. Og en av årsakene til dette kan være pusten.

Når vi puster «sånn vi skal puste», bruker vi mellomgulvet/diafragma. Derfor kan vi «kjenne pusten i magen», selv om lufta naturligvis holder seg i lungene langt over magen. Men med en voksende baby inni der, som presser alt rundt – og opp – blir det mindre plass, og man kan begynne å puste mer grunt, og heller bruke mer av brbystrygg/skuldre til å gjøre jobben. Dette kan resultere i stivheter og vonde muskler.

En ting er å trene styrkeøvelser for å jobbe med spenning/avspenning her, så øvelser som vertikalt og horisontalt drag (nedtrekk, sittende roing, facepull, omvendte flies) kan være fine å gjøre. Å strekke og tøye (feks på en foamroller) kan også hjelpe. Og en annen ting er rett og slett.. å puste!

Å ta seg tiden til å ta en timeout, legge hendene på magen og jobbe pusten ned i magen. Å senke skuldrene, og samtidig virkelig kjenne på samholdet til babyen. Gode følelser som også er bra for den lille, som det er for mammaens skuldre.

Det er faktisk «lett» å glemme å puste «riktig». Det er også lett å glemme hvordan magemusklene aktiveres om man ikke bruker dem. Og med større volum og press innenfra er det lett å la vær å bruke dem, og man skal jo ikke være konstant spent i magen. Små timeouts med fokus på pust, bekkenbunn- og magekontroll synes iallefall jeg gjør underverker.

Kroppen husker bevegelser og bevegelsesmønstre vi gjør, så det handler om å opprettholde dette også igjennom en graviditet. Da blir det lettere å komme tilbake og finne tak i de bevegelsene og bevegelsesmønstrene når babyen er ute.

Dette gjelder forsåvidt ikke bare gravide; man kan fort la stress og mas jage den gode pusten bort og la den overfladiske pusten ta over. Å puste dypt inn og dypt ut noen ganger kan gjøre en forskjell hos alle. Følelse av ro og kontroll (er jo en grunn til at man sier «pust med magen!» når noen er stressa), og påvirkning på hvordan overkroppen har det ifht vondter.