Jeg jobbet hardt og lenge, ja i ca 3 år, for å bli brannkonstabel. Og jeg har fått stort engasjement rundt det av menneskene rundt meg. Etter jeg fikk jobben, har flere spurt meg om tips til hva de kan gjøre for å klare det samme. Så jeg tenkte å fortelle litt om hvordan jeg gikk fram for å klare det.
Aller først, to av årsakene til at jeg klarte det.
- Jeg snakket høyt om det. Det er skummelt å si det høyt, fordi fallhøyden blir så stor. MEN for meg var det viktig. Jeg vet selv at når jeg sier noe, virkelig går inn for noe, så gjennomfører jeg også. Det var ikke noe option for meg å feile på denne her. Derfor var jeg åpen om det, fra jeg først hadde bestemt meg sånn skikkelig.
- Mental trening. Dette har vært helt sykt viktig for meg underveis. Prosessen for å nå dette målet har vært noe av det jeg har utviklet meg mest på. Jeg har hele tiden hatt drømmen foran meg, og brutt den ned til små overkommelige punkter, slik at jeg hele tiden visste hva jeg kunne gjøre for å komme litt nærmere. Jeg var også bevisst på at motivasjon kommer og går, men så lenge jeg holdt meg disiplinert og fokusert til å gjøre relevante ting jevnlig, ville motivasjonen vedlikeholdes/øke av det.
Så, dette gjorde jeg.
- jeg gikk inn på OBRE (Oslo brann- og redningsetat) og så hva de lette etter hos brannkonstabler. De har en veldig oversiktlig liste over relevante ting. Alle ulike brannvesen i Norge har ulike opptakskrav, så om du skal søke et annet sted, må du se hva det brannvesenet har av krav. Uansett syntes jeg Oslo sin liste var fin å ha som «arbeidsliste».
- Jeg begynte å trene på de fysiske kravene. Jeg hadde alt inne, men for meg er det ikke godt nok å bare klare kravene. Jeg blir sammenliknet på lik linje som veldig mange andre, og da må jeg også være bedre enn veldig mange andre. Pushups, løping, opptrekk, mølletest har vært en stor del av treningen min. Som røykdykker må man igjennom arbeidstilsynets røykdykkertest hvert år, så disse øvelsene må jeg fortsette med videre også (målet mitt nå er å klare 1 pushup mer for hvert år jeg tar testen). Kan jo forøvrig si at røykdykkertesten er et MINIMUM av hva man bør klare. De aller fleste opptak er tyngre enn den testen, og jobben i seg selv er til tider ganske mye mer slitsom også.
- Jeg tok et praktisk kurs i elveredning med Hode over vann. Dette kurset er ikke noe som er nødvendig for å få jobb, mange får dette kurset i jobben, men for meg var det noe relevant å sette på CVen. Liksom en «enkel ting å ta». Dessuten var det en motivator på veien. For meg har alle kursene jeg har tatt inspirerende i seg selv; jeg følte at jeg kom meg nærmere og nærmere målet for hver ting jeg gjorde, og derfor var det viktig for motivasjonen min også. Dessuten var dette 4dagers kurset utrolig gøy, og jeg husker jeg tenkte «tenk når jeg en dag skal gjøre dette her i jobben min! At øvelser som dette er det jeg driver med!», og det for meg var en stor glede og motivasjon.
- Jeg lærte meg å crawle (svømming altså)! Jeg hadde kanskje 30 timer med svømmetrener for å lære meg å crawle, og jeg svømte typ 2 dager i uka. Jeg er superglad for at jeg gjorde det, for jeg syns det er ganske kult å kunne svømme bra. Ikke alle brannvesen har svømmetester, men alle de om har dykkertjenester har det (Oslo, Drammen, Fredrikstad, Larvik for å nevne noen). Dessuten har vel de fleste brannvesen overflateredning som en del av redningstjenesten, og da er det også lurt å kunne svømme bra/crawle (å svømme bryst i de tørrdraktene kan være en utfordring i seg selv hehe). Så det var relevant uansett å jobbe med svømmingen. DESSUTEN er det jo en skikkelig life-skill!
- Jeg tok båtførerprøven. Enda en ting som kreves at man har, så da var det i grunn bare å gjøre det. Tok det som et dagskurs med eksamen/prøven på slutten av dagen.
- Jeg tok Norges Brannskoles nettbaserte brannvernkurs. Dette er et kurs som er ganske basic, og som mange «seriøse» søkere har tatt. Det kreves også at man tar dette kurset når man får jobb (må ha det for å få plass hos brannskolen), så jeg tenkte det var like greit å bare få det unna. Enda en sånn motivasjonsgreie dette her, som ga meg større innsikt i faget brann og redning.
- Jeg utnytta meg av mitt «nettverk av brannmenn»! Jeg ble kjent med flere etterhvert (litt tilfeldig egentlig, men via Crossfit Oslo og andre venner), som jeg kunne dra å besøke og få litt tips og triks av. Stort sett i Oslo; Sagene, Briskeby, Hovedstasjonen og Bryn. Jeg fikk øve på å bytte kjede på motorsag, se på ulike verktøy, se på slanger og koplinger, bare bli litt kjent generelt. Det hjalp meg masse, og var jo selvsagt også en motivasjonsboost.
- Jeg begynte på lastebillappen. Dette var en stor «baug». Det er jo svinedyrt! Christopher var «skeptisk» til at jeg skulle bruke så mye penger uten å være garantert noen jobb i det hele tatt. Jeg derimot tenkte at dette må til, jeg skal ha den jobben, og da kan jeg like gjerne bare ta c-lappen fortere enn senere. Jeg så litt på det som å ta en utdanning; når man tar en bachelor eller master er man jo ikke garantert noen jobb for det.
- Søknaden! Den jobba jeg utrolig mye med. Jeg tipper jeg redigerte den 10-15 ganger, og satt igjen med en tekst jeg var ganske fornøyd med. Den fornyet/oppdaterte og justerte jeg for hver søknad jeg sendte.
- Jeg var på mitt første opptak. Jeg var helt SYKT NERVØS, det var monstre i magen fra dagen stillingsutlysningene kom. Jeg husker så godt den kvalmende varmen som bredte seg i meg da jeg så at Oslo hadde lagt ut stillinger, og at jeg nå snart skulle testes. På løpingen løp jeg raskere enn jeg noen gang hadde gjort, og jeg var sykt fornøyd. På opptaksdagen var jeg sykt nervøs, fordi dette betydde så UTROLIG MYE for meg. Men jeg hadde god dialog med alle, og følte det gikk bra. Dessverre fikk jeg så sinnsykt høy puls på mølletesten på slutten av dagen, at jeg fikk blackout og falt av mølla. jeg hadde 30 sek igjen på mølla, men datt rett av. Jeg hadde klart testen mange ganger før, men klarte ikke når det gjaldt. Jeg gikk på en skikkelig smell, og gråt resten av dagen. Dagen etter gikk jeg rett tilbake til trening, og begynte å innstille meg på å også søke andre steder enn Oslo.
- Jeg var på to nye opptak ca 5 mndr senere. Dette var lengre unna enn jeg egentlig hadde tenkt meg, men det gjorde ingenting; jeg skulle ha den jobben! Jeg lærte masse av mitt første opptak i Oslo, og var derfor enda bedre forberedt på disse. Jeg tenkte her at nå skal jeg fader meg bare gi alt, her er det ingenting å spare på!
På de mindre opptakene der de søker etter brannkonstabel og ikke aspirant, og gjerne har typ 5 stillinger, er det mye som skal til for at man får jobben. Så jeg ble utkonkurrert av andre søkere, selv om fysikken min var god; jeg hadde ikke nok kjøtt på CVen til å hamle opp med de andre. Mange som søker er jo allerede brannkonstabler fra andre brannvesen, med relevant erfaring og utdanning fra Brannskolen. Her er det også litt politikk og penger inn i bildet; en aspirant koster mer penger med kurs, grunnkurs på brannskole, utrykningslapp osv. En som allerede er brannkonstabel har jo ikke behov for alle de tingene, og vil ha en lavere kostnad. Dessuten har jo erfarne brannkonstabel nettopp det – erfaring. - Jeg bestemte meg for å gjøre et større steg med CVen min. Jeg søkte derfor jobb som bilberger/sjåfør hos Viking redningstjeneste. Etter et 5ukers yrkessjåførkurs (som jeg fikk hos NAV som omskolering), begynte jeg å jobbe hos Viking. Her fikk jeg kjøre lastebil, jobbe selvstendig med praktiske oppgaver, og rett og slett bli mer handy og løsningsorientert. Jeg lærte utrolig mye, også om meg selv. Feks at jeg er kapabel til å gjøre hva enn som skal til for å nå et mål. Jeg tenkte også at det kunne være greit å være vandt til å kjøre lastebil til jeg får jobben; at når jeg uansett gikk å «ventet», kunne jeg gjøre noe relevant. «Yrkessjåfør» er dessuten noe Oslo har som «spesielt interessante» bakgrunnsyrker, så jeg tenkte at det uansett kunne være lurt.
- Høsten 2017 kom, og Oslo hadde ikke noe opptak. Jeg trente spesifikt for å «alltid være klar», og kuttet ned på crossfit-konkurranser og andre ting for å holde meg mest mulig retta mot målet; plutselig kan det jo komme noen stillinger noe sted! Mental trening ble viktig for meg her i denne perioden. Jeg hadde bilde av en branndame som reddet et barn som bakgrunn på telefonen min. Jeg hadde en brannmann-patch til sekken min hengende på kjøleskapet for å minne meg på at en dag skal denne sitte på sekken min, fortjent. Jeg tenkte at hver dag skal jeg gjøre en ting som gjør meg litt bedre til jobben.
- Jeg deltok på Jentedag hos Follo brannvesen, gjorde testene (ikke opptak, bare får å kjøre igjennom), og leverte en åpen søknad. De kunne ikke gjøre noe med den søknaden; men de hadde iallfall sett at jeg var skikkelig gira! Jeg husker at beredskapssjefen sto ved siden av meg da jeg gikk på mølla, og uti samtalen sa han «du har bestemt deg for at denne jobben skal du ha, du?». Jeg svarte «ja». Han svarte «ja men da kommer du til å få den jobben en dag også». Det for meg var noen utrolig fine ord å høre; at innsatsen og motivasjonen faktisk blir sett – og blir satt pris på!
- Stillingsutlysninger i Asker og Bærum! Denne hadde jeg liksom «fryktet» litt, ettersom de hadde første løpekrav som 5000 m løp på 21/23 minutter. Det for meg var en skikkelig baug! Her trente jeg spesifikt omtrent kun løp fra november- opptak medio januar. Jeg klarte det med et nødskrik (på mølle en uke før hadde jeg 21:15 – mens på 200m bane på opptaket ble det 22:53 eller noe sånt). Dessuten hadde de særdeles høye krav til kjentmann og matte/norskkunnskaper. Derfor leste jeg MYE på kart og kjentmanngreier i Asker og Bærum, kjørte mye rundt der for å bli kjent, pugget områder osv. Og jeg satt hver kveld i flere uker med ungdomsskole-mattebok jeg fikk låne av min tidligere mattelærer. Opptaket gikk veldig fint, helt til kjentmannsprøven/kjøretest. Jeg surra med hvor vi var (altså tenkte at vi var på en annen brannstasjon enn der vi var, faen ta de nervene hehe), så jeg loka mye der. Jeg klarte ikke å hente meg inn igjen på intervjuet, og dermed ble det ikke jobb der.
- Samtidig hadde Follo brannvesen lagt ut stillinger. Dette var tidligere enn jeg trodde; jeg trodde de ville komme nærmere sommeren, og ikke i januar/februar. Så jeg ble superhappy! Jeg hadde jo levert min åpne søknad, og jeg ble husket 🙂 for her fikk jeg en mail om at nå hadde stillinger blitt lagt ut, og at de håpet å få se navnet mitt i søknadsbunken. Så da ble det opptak; løping, videre til praktiske og fysiske tester, videre til intervju.. Og etter noen helt grusomme venteuker, fikk jeg svaret om at jeg hadde fått jobben!
- I disse pine-ukene før jeg fikk svar fra Follo, hadde jeg også fått innkalling til opptak hos Drammen brannvesen. Her var jeg for et år siden, og syntes det var gøy å skulle tilbake. Det ble løpe- og samarbeidstest her, før jeg ble innkalt videre til fysiske og praktiske tester. Jeg dro på svømme-testene, og ga mitt 100 på de. Og dagen etter fikk jeg telefon om at jeg fikk jobben i Follo. Så da mailet jeg Drammen om at jeg trakk meg fra videre opptak der, med et hyggelig lykke til videre fra dem. 🙂
Jeg fikk dette klippet tilsendt fra Christopher høsten 2017, og den boosta meg virkelig. Spetalen snakker om suksess; https://ruclip.com/video/akgAHcOXXBc/spetalen-om-motivasjon-næringslivet-og-yte-det-lille-ekstra.html
Det ligger i de siste 5-10 prosentene. De fleste gir seg rett før mål. Det er de som holder ut de siste prosentene, som klarer det. De som yter det lille ekstra.
Jeg skulle være den som nådde mål, som ikke ga meg.
Denne korte videoen ble boosten jeg trengte høsten 2017. Jeg håper dere kan få like mye motivasjon ut av den som jeg fikk.
Noen klarer det på første forsøk uten å måtte gjøre noe. Noen holder på som meg, og noen holder på lenger. Noen gir seg. Her var iallfall min vei. Jeg sitter fortsatt med en enorm stolthet over å ha klart det og fått jobben, og for å ha gått igjennom denne prosessen slik jeg gjorde. Jeg vokste så utrolig mye, og har blitt så veldig mye mer kjent med meg selv på veien.
Det står så stor respekt av å tørre å virkelig gå for et stort, hårete mål, uansett hva det måtte være.
