Operatører i nødetatene utfører viktige samfunnsoppgaver, ofte under krevende forhold. I 2023 skrev jeg en systematisk litteraturgjennomgang om nettopp dem.
Litteraturen viser at både operasjonelle stressorer som eksponering for vold og menneskelig lidelse og organisatoriske utfordringer som lange arbeidsdager kan ha en betydelig innvirkning på velvære.
Nødetatsoperatører står overfor en unik kombinasjon av psykiske belastninger. Forskningen viser at mentale helseutfordringer ofte skyldes to typer stressorer:
1️⃣ Operasjonelle stressorer: Dette er stress knyttet til selve arbeidet i felt, som å håndtere vold, katastrofer eller traumatiske hendelser som dødsfall eller alvorlige ulykker. Denne typen stress kan føre til utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst og depresjon.
2️⃣ Organisatoriske stressorer: dårlig støtte fra ledelsen, høye krav, lange arbeidsdager og uforutsigbare arbeidstider. Selv om dette ikke er like dramatisk som operasjonelle stressorer, viser forskning at disse faktorene ofte har en dypere og mer vedvarende effekt på mental helse.
I tillegg ser man en kobling mellom stress på jobben og personlige utfordringer:
• Familiekonflikter: Stress fra arbeidet kan påvirke forholdet til familie og venner, noe som ofte fører til isolasjon. Også turnus/skiftarbeid kan prege familierelasjoner.
• Utfordringer med søvn grunnet nattarbeid
• Økt risiko for selvmord: Spesielt blant politiet rapporteres det høyere forekomst av selvmordstanker og -handlinger sammenlignet med den generelle befolkningen.
Organisatoriske faktorer påvirker mest
Forskningen fremhever at organisatoriske utfordringer ofte oppleves som mer belastende enn selve oppgavene i felten. Hvorfor?
• Dårlig ledelse: Når ledere ikke viser empati, gir tilstrekkelig støtte eller tilrettelegger for de ansattes velvære, skaper dette en følelse av svikt og utilstrekkelighet. Dette kan forverre stress og frustrasjon blant ansatte.
• Arbeidspress: Lange arbeidstider, høyt tempo og mangel på pauser kan føre til fysisk og mental utmattelse.
• Manglende ressurser: Når utstyr, personell eller økonomisk støtte ikke strekker til, føler operatørene seg fanget i en situasjon der de ikke kan levere sitt beste arbeid.
Forskningen viser også at organisatoriske utfordringer kan forsterke de operasjonelle stressorene. For eksempel, når ansatte allerede er utbrente på grunn av dårlige arbeidsforhold, blir det enda vanskeligere å håndtere traumatiske hendelser i felten.
🔍 Konsekvensene:
• Dårligere jobbtilfredshet og økt turnover.
• Lavere prestasjon i situasjoner der det er kritisk å være mentalt til stede.
• Økt risiko for kroniske helseproblemer, som alt fra hjertesykdom til depresjon.
Dette understreker hvor viktig det er å fokusere på mental helse hos operatører i nødetatene, og undersøke hva som skal til for å bedre deres jobbhverdag.
Referanser:
Duran, F., Woodhams, J., & Bishopp, D. (2018). An interview study of the experiences of police officers in regard to psychological contract and well-being. Journal of Police and Criminal Psychology, 33(4), 358–374. https://doi.org/10.1007/s11896-018-9268-0
Demou, E., Hale, H., & Hunt, K. (2020). Understanding the mental health and wellbeing needs of police officers and staff in Scotland. Police Practice and Research, 21(1), 82–97. https://doi.org/10.1080/15614263.2019.1702338
Kyron, M. J., Rikkers, W., Bartlett, J., & Lawrence, D. (2020). Systematic review of barriers and facilitators to accessing psychological treatment for mental health problems in first responders. Frontiers in Psychology, 11, 568011. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.568011
Vallières, A., Azaiez, A., Moreau, V., LeBlanc, M., & Morin, C. M. (2014). Insomnia in shift work. Sleep Medicine, 15(12), 1440–1448. https://doi.org/10.1016/j.sleep.2014.06.021
