Well-being refererer til en persons samlede opplevelse av å ha det godt – både fysisk, psykisk og sosialt. Det handler om mer enn bare fravær av sykdom; det dreier seg om å føle seg balansert, oppleve mening i livet, og ha kapasitet til å håndtere daglige utfordringer.
Well-being kan deles inn i flere dimensjoner som ofte overlapper og påvirker hverandre:
1. Fysisk well-being:
Dette inkluderer god helse, tilstrekkelig søvn, riktig ernæring og regelmessig fysisk aktivitet. Når kroppen fungerer optimalt, føler vi oss energiske og klare for hverdagen.
2. Psykologisk well-being:
Dette handler om vår indre tilstand, som følelsen av tilfredshet, lykke og personlig utvikling. Det inkluderer evnen til å håndtere stress, bygge selvtillit og finne balanse mellom ulike livsområder.
3. Sosial well-being:
Gode relasjoner til familie, venner og kolleger er avgjørende for trivsel. Følelsen av å være knyttet til andre og føle seg verdsatt gir oss støtte og mening.
4. Materiell well-being:
Økonomisk trygghet og tilgang til ressurser som bolig og utdanning kan også påvirke vår trivsel. Selv om penger ikke direkte gir lykke, kan det redusere stress knyttet til grunnleggende behov.
5. Eksistensiell well-being:
Opplevelsen av mening og formål i livet er også viktig. Dette kan komme fra arbeid, spiritualitet, interesser eller personlige mål.
Well-being påvirkes av både interne og eksterne faktorer. Intern motivasjon, sunn livsstil og gode valg bidrar positivt. Samtidig har ytre forhold som økonomiske ressurser, sosiale nettverk og samfunnsforhold stor betydning. Stress, traumer eller ubalanse i en av dimensjonene kan redusere well-being, men forskning viser at tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sosial støtte og mestringsstrategier kan hjelpe oss å bygge det opp igjen.
Hvorfor er well-being viktig?
God well-being er grunnlaget for et balansert og tilfredsstillende liv. Det bidrar til bedre helse, økt produktivitet, sterkere relasjoner og en følelse av livsglede. Når vi tar vare på vår egen trivsel, blir vi også bedre rustet til å støtte andre.
Well-being i Selvbestemmelsesteorien (SDT, som forklart i tidligere innlegg):
SDT forklarer tre grunnleggende behov for well-being
1️⃣ Autonomi: Å føle at vi selv styrer valgene våre, i tråd med egne interesser og verdier.
2️⃣ Kompetanse: Å oppleve mestring og føle oss dyktige i det vi gjør.
3️⃣ Tilhørighet: Å føle oss knyttet til andre og være en del av et støttende fellesskap.
Hvordan SDT forklarer well-being
Ifølge SDT er det ikke bare hva vi gjør, men også hvorfor vi gjør det som avgjør vår trivsel. Når vi handler fordi vi føler glede eller mening (indre motivasjon), opplever vi høyere nivåer av well-being.
Eksempel: Hvis du trener fordi du liker følelsen av mestring og helse, vil det ha en sterkere positiv effekt på trivselen din enn om du trener for å tilfredsstille andres forventninger.
Hva kan du gjøre for å øke well-being?
• Styrk autonomien din: Ta valg som føles riktige for deg, og lytt til dine egne behov og dine egne verdier.
• Bygg kompetanse: Sett mål som gir deg muligheten til å utvikle ferdigheter og oppleve mestring.
• Prioriter tilhørighet: Tilbring tid med mennesker som støtter deg og gir deg en følelse av samhold og tilhørighet.
Referanser:
Huta, V. (2013). Eudaimonia. I S. A. David, I. Boniwell & A. C. Ayers (Red.), The Oxford handbook of happiness (s. 201-213). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199557257.013.0011
Kwee, M. G. T. (2013). Relational Buddhism: An integrative psychology of happiness amidst existential suffering. I J. Henry, I. Boniwell & S. Davis (Eds.). Oxford handbook of happiness (s. 357-370). Oxford University Press.
Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). Self‐determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well‐being. American Psychologist, 55, 68‐78.
Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2002). Overview of Self-Determination Theory: An
Organismic Dialectical Perspective. I E. L. Deci & R. M. Ryan (red.), Handbook of self-determination research (s. 3–33). University of Rochester Press.
Ryan, R. (2009). Self determination theory and well being. Social Psychology, 84(822), 848.
Sirgy, M. J. (2019). Positive balances: a hierarchical perspective of positive mental health. Quality of Life Research, 28(7),1921-1930.
Thorsteinsen, K., & Vittersø, J. (2020). Now you see it, now you don’t: Solid and subtle differences between Hedonic and Eudaimonic Wellbeing. The Journal of Positive Psychology, 15(4), 519–530. https://doi.org/10.1080/17439760.2019.1639794
