Hva er motivasjon?
Motivasjon handler om drivkraften bak våre handlinger – hvorfor vi gjør det vi gjør. Noen ganger kommer motivasjonen fra indre glede og mening (indre motivasjon), mens andre ganger handler det om ytre belønninger eller press (ytre motivasjon).
Selvbestemmelsesteorien (Self-Determination Theory, SDT), utviklet av Deci og Ryan, er et omfattende teoretisk rammeverk som gir oss en forståelse av hva som virkelig motiverer oss.
🔍 Grunnleggende behov i SDT
Ifølge SDT trenger vi tre psykologiske behov for å være motivert og trives:
1. Autonomi: Å føle at vi styrer egne valg og handlinger.
2. Kompetanse: Å oppleve mestring og føle oss dyktige.
3. Tilhørighet: Å føle oss knyttet til og verdsatt av andre.
Når disse behovene oppfylles, opplever vi en større og dypere motivasjon og well-being. Når de ikke oppfylles, kan vi føle oss umotiverte eller mindre bra.
SDT forklarer motivasjon gjennom flere underliggende teorier:
1️⃣ Kognitiv evalueringsteori (CET):
Indre motivasjon styrkes når vi føler autonomi og kompetanse, men kontrollerende belønninger kan redusere gleden ved å gjøre noe.
2️⃣ Organismisk integreringsteori (OIT):
Forklarer hvordan ytre motivasjon kan bli mer selvbestemt – fra å handle av press til å gjøre det fordi det samsvarer med egne verdier.
3️⃣ Grunnleggende psykologiske behovsteori (BPNT):
Beviser at autonomi, kompetanse og tilhørighet er universelle behov som er avgjørende for trivsel.
4️⃣ Målinnretningsteori (GCT):
Skiller mellom:
• Intrinsiske mål (som personlig vekst og helse) som styrker trivsel.
• Ekstrinsiske mål (som penger og status) som ofte gir mindre tilfredshet.
5️⃣ Relasjonell motivasjonsteori (RMT):
Understreker at støttende og positive relasjoner er essensielt for motivasjon og velvære.
Motivasjonskontinuumet er en sentral del av SDT, og beskriver hvordan motivasjon eksisterer på et spekter, fra fullstendig fravær av motivasjon (amotivert tilstand) til fullstendig indre motivasjon. Dette kontinuumet forklarer hvordan graden av selvbestemmelse i motivasjonen vår påvirker atferd og utholdenhet.
De ulike stadiene i motivasjonskontinuumet:
1. Amotivasjon (ingen motivasjon):
• Her mangler en person både indre og ytre motivasjon. De føler at handlinger ikke har noen hensikt eller verdi.
• Eksempel: “Hvorfor skal jeg trene? Det hjelper uansett ikke.”
2. Ekstern regulering (ytre motivasjon):
• Handlinger styres av ytre krav, belønninger eller straff.
• Eksempel: “Jeg trener fordi legen min sier jeg må, ellers blir jeg syk.”
3. Introjeksjon (ytre motivasjon med indre press):
• Personen handler for å unngå skyldfølelse eller oppnå en følelse av verdighet. Motivasjonen er delvis internalisert, men oppleves fortsatt som press utenfra.
• Eksempel: “Jeg må trene, ellers føler jeg meg lat.”
4. Identifikasjon (mer selvbestemt ytre motivasjon):
• Personen begynner å identifisere seg med verdien av aktiviteten. Selv om det fortsatt er ytre motivasjon, oppleves handlingen som mer selvstyrt.
• Eksempel: “Jeg trener fordi det er viktig for helsen min.”
5. Integrasjon (fullt internalisert ytre motivasjon):
• Handlinger integreres som en del av personens verdier og selvbilde. Selv om motivasjonen opprinnelig er ytre, oppleves den som indre og naturlig.
• Eksempel: “Trening er en viktig del av hvem jeg er.”
6. Indre motivasjon (selvbestemt):
• Personen handler utelukkende fordi aktiviteten i seg selv er givende og interessant.
• Eksempel: “Jeg trener fordi jeg elsker det, og det gir meg glede.”
Hvordan motivasjonskontinuumet fungerer:
• Jo mer motivasjonen beveger seg mot den selvbestemte siden (indre motivasjon), desto mer vedvarende og bærekraftig blir atferden. Dette skyldes at selvbestemte handlinger er knyttet til personens egne verdier og glede.
• Atferd som er drevet av ytre press (ekstern regulering og introjeksjon) kan være kortvarig og mindre tilfredsstillende, da den ofte føles påtvunget.
Folk som gjør livsstilsendringer fordi de ser verdien for seg selv (identifikasjon eller integrasjon) er mer sannsynlig å opprettholde vanene enn de som kun gjør det på grunn av ytre krav.
Eksempel: En person som starter med styrketrening fordi det gir dem en følelse av mestring og å ha det bra, kanksje i et inkluderende miljø, vil trolig holde ut lenger enn en som trener kun fordi legen anbefaler det, eller fordi de føler de “må”. Den første personen opplever autonomi (selvvalgt aktivitet), kompetanse (opplever fremgang), og tilhørighet (støtte fra treningsmiljøet), som alle fremmer varig motivasjon.
💡 Praktisk tips: Hvis du ønsker å gjøre en livsstilsendring, spør deg selv: “Hva liker jeg ved dette?”, “hvem kan jeg gjøre dette sammen med for støtte og tilhørighet?” og “Hvordan kan jeg gjøre dette til noe som gir meg glede og mening?”. Finn ditt virkelige hvorfor!
Dette skifter fokus fra ytre press til indre drivkraft.
