Forskning fra UK Biobank (2019), basert på data fra over 12 000 kvinner, viser at det å få barn kan påvirke hvordan hjernen eldes.
Målinger av hjernen
Forskerne brukte avanserte metoder for å sammenligne hjernene til kvinner som hadde født med de som ikke hadde:
• MR-avbildning: Kartla hjernens struktur, som grå og hvit substans.
• “Brain age gap”: Maskinlæring beregnet hjernens “alder” basert på strukturelle trekk. Kvinner som hadde født, hadde hjerner som fremsto yngre enn sine jevnaldrende.
• Kontroll for faktorer: Statistiske analyser tok hensyn til alder, BMI, utdanning og antall fødsler for å sikre pålitelige resultater.
• Genetiske analyser: Viste at forskjellene ikke kunne forklares av genetikk alene.
Graviditet og fødsel er biologisk sett svært transformative perioder i en kvinnes liv. Tidligere studier har vist at hjernen tilpasser seg for å møte behovene til mor og barn, blant annet gjennom hormonelle endringer og økt hjerneplastisitet. Denne studien går et steg videre og undersøker hvordan disse endringene kan vare langt utover graviditets- og barselperioden og påvirke hjernens aldringsprosess.
Kvinner som har født, hadde hjerner som fremstod som “yngre” enn de til jevnaldrende kvinner uten barn. Dette ble målt gjennom en hjernaldringsanalyse som sammenligner hjernens strukturelle alder med kronologisk alder. Resultatene viste at parous kvinner hadde en mindre “brain age gap,” noe som antyder at fødsler kan bremse visse aldringsprosesser i hjernen. Disse forskjellene kunne ikke forklares av genetiske variasjoner, BMI, utdanning eller alder ved første fødsel.
Antall fødsler spiller en rolle
Kvinner som hadde fått to til fire barn, opplevde de mest positive effektene på hjernen. Dette antas å være en balanse der moderat antall fødsler gir tilstrekkelig stimulans for hjerneplastisitet uten å overbelaste kroppen eller psyken. Derimot viste kvinner med fem eller flere barn en avtagende effekt, noe som kan være relatert til den økte belastningen ved mange fødsler, som tidligere er knyttet til høyere risiko for helseproblemer som kardiovaskulære sykdommer.
Hva driver disse endringene?
Studien peker på flere mulige mekanismer som kan forklare de langsiktige endringene i hjernen:
• Hormonelle endringer: Graviditet medfører store svingninger i hormoner som østrogen, progesteron og oksytocin, som kan påvirke hjernestrukturer.
• Fetal mikrokimerisme: Føtale celler som blir værende i morens kropp etter fødselen, kan bidra til biologiske tilpasninger i hjernen. (Dette skriver jeg litt mer om videre➡️)
• Hjerneplastisitet: Økt mental og emosjonell stimulering under svangerskap og omsorgsarbeid kan styrke hjernens kapasitet.
Føtale celler i morens kropp: Hvordan og hvorfor de blir værende
Under graviditeten skjer det noe fascinerende: små celler fra fosteret beveger seg gjennom morkaken og inn i morens blodomløp. Disse cellene kan så vandre til forskjellige deler av kroppen hennes og integreres i vev som hjernen, hjertet, leveren og huden. Dette fenomenet kalles fetal mikrokimerisme, og forskere har funnet at disse cellene ofte blir værende i mange år etter fødselen, kanskje resten av morens liv.
Føtale celler er svært allsidige, og de har evnen til å utvikle seg til ulike celletyper, som hjerneceller, muskelceller eller immunceller. Dette gjør at de kan bidra til å reparere skader i morens kropp. For eksempel:
• Ved skade: Hvis moren opplever en skade eller sykdom, som en rift i et blodkar eller en betennelse, kan føtale celler bevege seg til det skadede området og bidra til helbredelse.
• I immunsystemet: Føtale celler kan styrke morens immunsystem ved å oppdage og reagere på infeksjoner eller betennelser.
Forskning tyder på at føtale celler som migrerer til hjernen, kan ha en rolle i å tilpasse morens hjerne til foreldrerollen. Dette kan være:
• Forbedret stressmestring: Disse cellene kan bidra til å styrke de delene av hjernen som håndterer stress, noe som gjør moren bedre rustet til å takle utfordringene med å oppdra barn.
• Beskyttelse mot aldring: Det er også antydet at føtale celler kan fungere som en type “backup-system” som hjelper med å reparere hjernen og forsinke aldringsprosesser. Dette kan forklare hvorfor mødre i studien hadde hjerner som fremsto som “yngre” enn deres jevnaldrende uten barn.
Mens vi vet at føtale celler finnes i morens kropp, er dette et relativt nytt forskningsfelt, og mye er fortsatt uklart. Likevel gir fenomenet spennende innsikt i hvordan morsrollen påvirker kroppen. For eksempel har noen studier antydet at føtale celler kan redusere risikoen for visse sykdommer hos moren, som Alzheimers eller hjerte- og karsykdommer. Samtidig viser andre studier at disse cellene i enkelte tilfeller kan være knyttet til autoimmune sykdommer, der immunsystemet angriper kroppens eget vev.
Langsiktig påvirkning
Disse funnene tyder på at fødsler kan ha en beskyttende effekt på hjernen og bidra til å bremse aldringsprosessen. Dette gjelder spesielt kvinner med to til fire barn, noe som understøtter tidligere forskning som knytter moderat antall fødsler til redusert risiko for visse aldersrelaterte sykdommer. Effekten er imidlertid liten og må studeres videre for å forstå om disse tilpasningene også kan påvirke risikoen for tilstander som f.eks. demens.
Referanse:
de Lange, A.-M. G., Kaufmann, T., van der Meer, D., Maglanoc, L. A., Alnæs, D., Moberget, T., Douaud, G., Andreassen, O. A., & Westlye, L. T. (2019). Population-based neuroimaging reveals traces of childbirth in the maternal brain. Proceedings of the National Academy of Sciences, 116(44), 22341–22346. https://doi.org/10.1073/pnas.1910666116
