Crossfit blir ofte sett på som skikkelig heavy greier, men egentlig er det bare mange idretter og øvelser satt sammen på en annen måte enn man har gjort før. Og kommersialisert, slik at det er masse penger i det. Men, det må være hverken heavy eller hardcore. Det er bare bevegelser og puls.
Så, ifht til gravidtrening er det ingenting i veien med å trene Crossfit. Det handler om å finne bevegelser som kroppen har godt av og blir bedre av, og å finne riktig belastning til det målet man har med økta.
Øktene som blir satt opp på boksen er laget for mange mennesker, og følgelig vil det være mange som må endre litt på den, om man skal være fornuftig og ta hensyn til egne mål og eget utgangspunkt.
Igjennom hele svangerskapet har jeg fått trent greit, nettopp på grunn av tilpasning av øvelser og økter. Nå i siste tri merkes det enda tydligere på kroppen, og jeg må gjøre litt større tilpasninger ifht bekken, mage og energi enn det jeg har gjort underveis til ca nå. Det har gått litt sånn gradvis. Og det finnes ingen mal, her må man finne litt ut av hva som er ok og ikke.
Men som jeg har skrevet om før, VIL alle magemuskler dele seg; for å ha plass til babyen må de det. Og bekkenbunnsmuskulaturen VIL påvirkes. Om man ikke kjenner det så godt underveis i svangerskapet, kan man likevel få en backfire etter fødsel og i post-partum perioden. SÅ akkurat disse tingene er det viktig å ta litt ekstra hensyn til.
Jeg har også skrevet om intensitet og foster – og det er selvsagt viktig å ha i bakhodet når man trener potensielt hardt.
Med det i mente, og at energien min skal strekke til mer enn bare meg selv (lekser med barna, kjøre/hente til aktiviteter osv), så må jeg selvsagt være fornuftig, selv når hodet mitt sier «kjøøør på!».
I går kjørte vi en superfin og lang økt på Crossfit Oslo, som jeg nå måtte tilpasse litt mer til kropp og energi.
Økta var;
30 min AMRAP (så mange runder som mulig på 30 min)
- 12 overheadsquats 35 kg
- 24 wallball stepups
- 12/9 strict pullups eller ring row
- 24 reverse lunges med ball
- 12 toes to bar
- 24 wallballs
Her ble økta jeg gjorde;
- 12 overheadsquats 35 kg – men litt mindre range of motion / aka ikke så langt ned (pga bekken/symfysevondter)
- 24 stepups uten vekt (jeg har jo allerede noen ekstra kilo med meg)
- 9 strict pullups ble enten 2×3 eller 1×5 pullups + resten som ring row
- 24 lunges gikk som de skulle
- toes to bar ble til single sittende benhev (seated pike leg lifts), der jeg har bedre kontroll på magen og likevel får jobbet med forside lår og hofteleddsbøyere (denne er faktisk ganske tung)
- 24 wallballs med litt mindre bevegelse (litt kortere ned), igjen pga symfysen. Jeg delte opp 14+10, og siste runde tok jeg 24 unbroken siden vi straks var ferdig.
Jeg jobbet jevnt igjennom og hadde en pace der jeg ikke trengte så mye pauser, pusta greit men uten å føle at jeg ble veldig sliten. Siden økta varte i 30 min var det liksom greit nok uansett å pace litt, det hadde jeg gjort selv om jeg ikke var gravid.
Etter økta la jeg inn litt mer roing i ringer og facepull med strikk, fordi det er så gode øvelser for en brystrygg som begynner å bli ganske stiv og vond av den endrede vektfordelingen i overkroppen.
En super økt der jeg fikk trent sammen med de andre (viktig for hodet!) og samtidig gjort ting som jeg trenger å gjøre.
Så moral is; «Crossfit» er alt av trening, se mulighetene fremfor hinderne, og at det _trenger ikke være 0 eller 100_. Det finnes en mellomting, som jeg også skrev om i innlegget mitt på mandag, om hvor mye man «må» trene. 🙂
[wpvideo XvXIj9j2]
[wpvideo hU3wJgcL]