Ill-being beskriver en tilstand der en person opplever psykisk, fysisk eller sosialt ubehag. Mens well-being representerer trivsel, mening og balanse, reflekterer ill-being det motsatte: stress, ubehag og dårlig funksjonsevne. Dette kan forstås som et parallelt kontinuum til well-being.
Ill-being eksisterer på et spekter, fra mildt ubehag til alvorlig psykisk og fysisk lidelse. Dette kontinuumet overlapper ofte med, men er ikke alltid direkte motsatt av well-being. En person kan for eksempel oppleve mening i livet (well-being) samtidig som de håndterer betydelig stress (ill-being).
Faktorer som bidrar til ill-being
1. Fravær av grunnleggende psykologiske behov (SDT):
• Autonomi: Når en person føler seg kontrollert eller fratatt muligheten til å ta egne valg.
• Kompetanse: Når man opplever manglende mestring eller føler seg inkompetent i det man gjør.
• Tilhørighet: Når man føler seg isolert, avvist eller ensom.
2. Psykologiske faktorer:
• Kronisk stress, angst, depresjon eller utbrenthet.
• Negative tankemønstre eller mangel på mestringsstrategier.
3. Fysiske faktorer:
• Sykdom, søvnproblemer, eller mangel på fysisk aktivitet.
• Ubalansert kosthold eller vedvarende smerte.
4. Sosiale faktorer:
• Dårlige relasjoner, mobbing eller mangel på sosial støtte.
• Konflikter i arbeid eller privatliv.
Ill-being i relasjon til SDT
Selvbestemmelsesteorien (SDT) forklarer ill-being som en konsekvens av at grunnleggende psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet ikke blir tilfredsstilt. Eksempler:
• En arbeidstaker som føler seg konstant overvåket og uten kontroll (manglende autonomi) kan utvikle stress og utbrenthet.
• En student som opplever vedvarende faglig nederlag (manglende kompetanse) kan miste motivasjonen og føle seg deprimert.
• En person som føler seg sosialt isolert (manglende tilhørighet) kan oppleve ensomhet og angst.
Hvordan SDT forklarer well-being
Ifølge SDT er det ikke bare hva vi gjør, men også hvorfor vi gjør det som avgjør vår trivsel. Når vi handler fordi vi føler glede eller mening (indre motivasjon), opplever vi høyere nivåer av well-being.
Eksempel: Hvis du trener fordi du liker følelsen av mestring og helse, vil det ha en sterkere positiv effekt på trivselen din enn om du trener for å tilfredsstille andres forventninger.
Hva kan du gjøre for å øke well-being?
• Styrk autonomien din: Ta valg som føles riktige for deg, og lytt til dine egne behov og dine egne verdier.
• Bygg kompetanse: Sett mål som gir deg muligheten til å utvikle ferdigheter og oppleve mestring.
• Prioriter tilhørighet: Tilbring tid med mennesker som støtter deg og gir deg en følelse av samhold og tilhørighet.
I et perspektiv fra positiv psykologi, vil man gjennom å øke det positive (faktorer som øker well-being) bedre kunne tolerere å leve med ill-being.
For eksempel: jeg har tidvis høy grad av smerte i ryggen pga kronisk tilstand. Men ved å gjøre mange ting som gleder meg (en jobb jeg er glad i og føler mestring og kompetanse i), studerer og utvikler meg, trener og føler meg sterk og sprek, har gode relasjoner som jeg føler meg trygg i, tåler jeg dette bedre enn om jeg ikke hadde gjort alt det som gjør meg bra.
Dette kan brukes både i arbeidsliv, idrett, utdanning og private/personlige arenaer. Hva skal til for at du har det bra?
Referanser
Huta, V. (2013). Eudaimonia. I S. A. David, I. Boniwell & A. C. Ayers (Red.), The Oxford handbook of happiness (s. 201-213). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199557257.013.0011
Kwee, M. G. T. (2013). Relational Buddhism: An integrative psychology of happiness amidst existential suffering. I J. Henry, I. Boniwell & S. Davis (Eds.). Oxford handbook of happiness (s. 357-370). Oxford University Press.
Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). Self‐determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well‐being. American Psychologist, 55, 68‐78.
Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2002). Overview of Self-Determination Theory: An
Organismic Dialectical Perspective. I E. L. Deci & R. M. Ryan (red.), Handbook of self-determination research (s. 3–33). University of Rochester Press.
Ryan, R. (2009). Self determination theory and well being. Social Psychology, 84(822), 848.
Sirgy, M. J. (2019). Positive balances: a hierarchical perspective of positive mental health. Quality of Life Research, 28(7),1921-1930.
Thorsteinsen, K., & Vittersø, J. (2020). Now you see it, now you don’t: Solid and subtle differences between Hedonic and Eudaimonic Wellbeing. The Journal of Positive Psychology, 15(4), 519–530. https://doi.org/10.1080/17439760.2019.1639794
