I dag om litt over en time, skal jeg kjøre første bootcamp her på Høybråten! Jeg gleder meg så sinnsykt masse til det!
Jeg har et stort ønske om å bidra med noe bra til samfunnet. Jeg får jo gjøre det når jeg blir brannmann om straks en mnd – men jeg har jo faktisk holdt på med det i en god stund allerede. Å bidra med å bedre folks helse er virkelig en ting jeg setter stor pris på – og som er viktig for samfunnet vårt.
Så det ønsket + ønske om å gjøre noe bra for lokalsamfunnet her jeg bor- og for meg selv og familien min (kortreist jobb, bli kjent osv), har gjort at jeg har ønsket å sette opp treninger her hjemme også. Det som har gjort at jeg ikke har gjort det før, er to grunner; 1) jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle rekruttere folk til treningene og få annonsert det ut, og 2) jeg har vært opptatt med brannmann-målet mitt.
Så da som jeg 1) ble «ferdig» med brannmannmålet (å få jobb altså), og 2) fant PTX appen, var det på tide å få gjort noe.
Og responsen har vært MASSIV!! jeg har fått MASSE meldinger fra folk som vil være med og ha flere treninger osv. Helt sinnsykt kult! Og i dag, om en time, skjer altså første økt.
Det ser tilogmed ut som at vi kanskje er litt heldige med været, og få opphold, på en sånn grå og regnfull vårdag.
Livet er så fantastisk – vi kan bestemme akkurat selv hvordan ting skal bli! Det gjelder å tørre, og hoppe i det! Om man failer, so what? «desverre» er vi liksom ikke spesielle nok til at folk nødvendigvis legger merke til at vi failer. Vi tenker hele tiden på at vi ikke skal drite oss ut, eller jeg gjør iallefall ganske ofte det.. Redd for «hva hvis». Failer man så failer man, og så får man prøve noe annet istedet. Folk ser suksessene, ikke failsene. Vi ser bedriftene som har fått det til, ikke hvor mange ganger de har gått på trynet først før suksessen. Nå er jo ikke bootcamps den største greia ever, men crawl before you walk and walk before you run. Jeg synes iallefall dette er skikkelig kult!
Jeg er veldig spent på fortsettelsen på Prosjekt Høybråten trener! 😀
