Denne høsten tar jeg et fag på Idrettshøgskolen; Trening og kreft, et deltidsstudie på 5 studiepoeng. Aktiv instruktør, kalles det. Det gir meg innblikk i ulike kreftdiagnoser, og mer kunnskap om hvordan pasienter delvis under – men i hovedsak i etterkant av- behandling, kan og bør trene, med utgangspunkt i forskning som foreligger innenfor temaet.
Idrettshøgskolen har opprettet dette studiet på «bestilling» fra OUS og Aktiv mot kreft. Sammen med NIH har de satt sammen studiet, for å få flere kompetente krefttrenere ut i landet. Fordi: Alle steder som tilbyr kreftbehandling i Norge, skal i utgangspunktet tilby pasientene sine trening. Derfor har det blitt opprettet såkalte «pusterom» ved hvert behandlingssenter. På pusterommene jobber det krefttrenere, eller fysioterapauter med samme utdanning som jeg tar nå. Men, det er ikke alle pasienter som er innlagt på sykehus eller bor nærme nok til å kunne dra frem og tilbake til sykehuset. Derfor er det fint å ha et ekstra tilbud til disse ute i kriker og kroker. I tillegg er det veldig mange som skal tilbake til en «ny hverdag» etter å ha blitt ferdigbehandlet – og som kan trenge litt ekstra hjelp med treningen tilpasset det de har vært igjennom. Og det er der jeg kommer inn. De aller fleste studiene viser også at treningen som er best og gir mest resultat, er trening som skjer enten 1-1 (pt/fysio) eller i gruppe. Trening alene kommer ofte dårligere ut (men fremdeles ikke bortkastet!).
Dette er utrolig spennende! Det blir fler og fler tilfeller av kreft, og prognosene for overlevelse blir bedre og bedre etterhvert som forskningen utvikler seg og vi får fler behandlingsmuligheter. Så fremover vil det være mange som har vært igjennom kreft. Jeg håper jeg kan bidra til å hjelpe noen av disse på veien etter behandling.
I helgen var det altså samling, med 28 undervisningstimer fordelt på 4 dager. Ganske intensivt, men også veldig inspirerende. Det er nå fremdeles mer arbeid som står igjen for oss dette halvåret før jeg kan si meg ferdig, med arbeidskrav og eksamen som skal gjennomføres. Jeg er iallefall supergira, og gleder meg til å jobbe med dette temaet videre i høst 🙂
