I løpet av et døgn har vi i gjennomsnitt ca 60.000 tanker. Av disse er de aller fleste tankene på «autopilot» – som vane – altså tanker du har tenkt før. Og de aller fleste av disse tankene -85%- er negative. Det er lett å henge seg opp i negative opplevelser som har skjedd tidligere, istedenfor å tenke på ting som skal skje eller gode opplevelser som har skjedd.
I tillegg til dette vet vi at hjernen ikke klarer å skille på virkelighet og fantasi. En fantasi kan oppleves like realistisk som virkeligheten. Boka «Your deceptive mind» tar opp dette, der de bruker eksempler fra UFO-påstander, vitneavhør etc – der mennesker virkelig tror på ting som ikke har skjedd, fordi hjernen deres har utviklet en så sterk fantasi at de ikke klarer å skille på hva som faktisk har skjedd og ikke.
Så når vi går med flere titalls tusen negative, repetative tanker i hodet, er det klart at man etterhvert begynner å tro på dette. Det blir en sannhet man ikke kommer seg bort fra.
Det positive er at vi kan faktisk re-programmere oss selv. Ved å være bevisst på tankemønstrene våre, kan vi velge å endre dem. I starten føles det nok ganske rart og unaturlig, men igjen kan vi «lure» hjernen; skape vaner med positive tanker. Om du lar dem, vil de etterhvert ta større og større plass. Igjen vil hjernen skape bilder og fantasier rundt de positive tankene, og vi er inne på riktig vei.
Jeg har jobbet med dette i noen år nå, og klarer fort å avdekke dette hos folk rundt meg, kundene mine og ikke minst hos barna mine. «Du er ikke handlingen din».
For barna feks, er det fort at de tenker at de er dumme fordi de har gjort en «dum» handling. Å separere deres «jeg» fra handlingene, gjør at de kan beholde selvfølelse og selvtillit, men også forstå at handlingen de gjorde kan gjøres annerledes for å få et annet resultat. Det samme kommer igjen til kundene mine.
«Normale mennsker reagerer ikke som meg», «jeg er jo så svak som …», «dumme meg som..» . Eksempler som dette har jeg flust av, men jeg tror du skjønner greia. Å tenke negative tanker om seg selv, og i tillegg snakke nedlatende om seg selv til andre. Jeg synes det er vondt å høre på, jeg blir rett og slett trist.
Som jeg allerede skrev; bli bevisst på hva du sier til deg selv. Bare det å tenke på at du snakker med/om deg selv til deg selv vil gjøre deg mer bevisst på det. Registerer om det er positivt eller negativt.
Du får gjerne skrive dette ned. Deretter kan du skrive kort om hvordan dette får deg til å føle deg. Så om er det egentlig realistisk det du sier? Hva kan du si istedet? og hva vil det «nye» du sier til deg selv, gjøre at du føler deg? Prøv å hente fram en situasjon eller to der du kjenner på den gode følelsen av å ha en god selvtillit (en eller annen gang i livet har vi alle opplevd det?), og hold den følelsen litt. Hadde det ikke vært bedre å føle dette oftere?
Løft blikket, smil til verden, tenk positive tanker. Ha respekt ovenfor deg selv. Hvordan snakker du til vennene dine? Snakker du på samme måte til dem, som du gjør til deg selv?
Jeg ønsker dere alle en superfin dag med mange gode tanker!
