Når man blir gravid er det som om kroppen blir litt «allemannseie», og alle har liksom en utsagt mening om hvordan man ser ut.
For mange er graviditeten fantastisk koselig, men også vanskelig ifht egen kropp. Man går opp i vekt, får kanskje strekkmerker, får vondter, blir litt «slappere» siden man har et lavere aktivitetsnivå. Dette legger vi helt fint merke til selv – og vi trenger ikke å få kommentarer på det 😉
Jeg synes det er 3 typiske ting som går igjen;
1. Jeg blir spurt om vekta mi. Nå har ikke jeg noe problem med å snakke om det for min egen del – men jeg vet at mange andre damer ikke synes det er sååå kult å fortelle om vektøkning til alle og hvermann.
2. Kommentarer på hvordan magen ser ut. «åj den magen var jo ikke så stor», eller «åj den magen var jo kjempestor, jeg trodde du skulle føde når som helst jeg, ikke om 2 måneder». Magene våre vokser i ulikt tempo. Noen er små, noen er større. Noen får vann i kroppen, noen får ikke det. Det finnes liksom ikke noe «ideal» på hvordan man skal se ut. Anbefalingene eller statistikken sier at man bør legge på seg et sted mellom 9-14 kg ideellt sett, og man måler livmorstørrelsen fra symfyse til fundus i ryggliggende posisjon hos jordmor eller lege. Det er det vi har av målinger. Hvor stor man ser ut i noens øyne har liksom ingenting å si. Skal man si noe, synes jeg man skal gi komplimenter og fortelle at man ser bra ut, for det er hyggelig å høre når man føler seg som en hval. Men å kommentere at man ser stor ut syns jeg ikke alle har «rettigheter» til å gjøre. Selvsagt kommer det an på forholdet man har til hverandre og tillit osv, men det er lov å ha det i bakhodet.
3. Ikke ta på magen!! Med mindre du blir invitert til det. Da synes jeg det er bedre å bli spurt «kan jeg ta på magen?», så kan jeg styre hånda til der jeg kjenner babyen ligger. På min mage er det veldig lett å kjenne hvor hun er, og det er jo det som gjør det gøy å kjenne. Jeg vil gjerne legge meg ned slik at det er lettere å kjenne. Men når jeg står oppreist, med klær, og bare får en hånd på magen, kan jeg rett og slett synes det er litt ubehagelig. Jeg føler meg jo som en sprekkeferdig hval, og at folk plutselig tar på det uten å vite hvor de skal kjenne for å kjenne noe, syns jeg er litt ubehagelig. Som sagt, bare spør, så skal jeg veilede til hvor du kan kjenne. Magen er stort sett folks største «traumeområde», eller det området man er minst tilfreds med, så her er det lov å trå varsomt.
Kroppene våre reagerer og oppfører seg på utrolig mange forskjellige måter, og vi har liksom ikke sånn sykt stor kontroll over det. Vi kan hjelpe til med trening og kosthold, men dette er ikke tiden for å slanke seg. Man skal opp i vekt og størrelse. Gode vaner innen trening og kost vil hjelpe mammaen på vei tilbake til god helse igjen etter svangerskapet er over. Og det tjener også barnet på 🙂
Så, takehomemessage; la vekta bare være, ikke si «åj er det så lenge til termin, du er jo så stor», og, spør om å ta på magen eller vent på invitasjon før du tar på den.
