Dette er et spørsmål jeg får endel, og jeg tenkte å dele tankene mine her.

Vi alle opplever så forskjellige fødsler og svangerskap, og har ulike utgangspunkt. Det er alltid individuelle tilpasninger, og det jeg sier nå kommer på litt generelt grunnlag.

Min klare anbefaling er at man bør  vente med å løpe til det har gått 3-6 måneder etter fødsel. Og her er hvorfor.

1. Bekkenbunnen. Altså muskulaturen. Dette har jeg skrevet litt om før, men jeg tar litt på nytt. Bekkenbunne går igjennom et stort «traume» ved en fødsel. Kroppen er skapt for det, så det er sånn det skal være. Men den trenger tid til å hente seg inn igjen. Dvs tid til å gro, og tid til å styrkes opp. De første 3-6 mnd etter fødsel vil denne fremdeles være elastisk og gi etter. Den har også blitt pusha greit igjennom svangerskapet med all belastningen fra babyen, så det er ikke bare fødselen som er det avgjørende (om man feks tar keisersnitt). Dersom man revner endel, har brukt tang/sug for å få babyen ut, har man også fått utvidet enda litt mer. Tiden babyen ble sittende i fødselskanalen har også litt å si. Sitter den der en stund, tøyer man mer på muskulatur enn om den kommer rett ut.Det man risikerer ved å starte å belaste denne muskulaturen for tidlig, som ved hopp og løp (og høyt buktrykk), er bekkenbunnsprolaps, inkontinens etc. Dette er litt kjipe ting. Det er ikke sikkert du får noe av det akkurat nå, men hva med langtidseffekten? Hva med neste svangerskap? Eller ved overgangsalder (der dette allerede er en stor risiko). Jeg synes iallefall det er verdt å finne andre pulsgivende aktiviteter som ikke er like belastende for denne muskulaturen i denne perioden her, og det er noe jeg også vil anbefale videre.
2. Magespennet. Som du vet, har magen null hold etter babyen er ute. Normalt vil de rette bukmusklene holde et visst trykk i kjernen der organene er på plass. Når vi er gravid og magemusklene strekkes, holder babyen trykket oppe. Når babyen er ute, er det ingenting til å holde lenger. Å spenne magen er supervanskelig, og spesielt ved løp der vi får så hyppige og raske repetisjoner.

Det kan hende at bare trilleturer kan være utfordrende nok for kroppen i starten. Kanskje ikke for pusten din eller for hodet ditt, men for kroppen din. Det er ikke alltid vi faktisk kan «kjenne etter» hva som er  best, for det er ikke alltid vi vet helt hva vi skal kjenne etter eller ikke tenker over hva som kan være konsekvens lengre frem i tid.

Så det er snakk om noen få måneder av ditt liv. Du kan helt fint finne noen low-impact aktiviteter istedet 😉 men til syvende og sist er det du selv som avgjør.

(Bildet er fra en fantastisk løpeøkt i fjor vinter. JIIIZZZZ som jeg savner det – og jeg GLEDER MEG til sommeren og jeg får vite litt mer om ståa «der nede», som kan være avgjørende for min «løpekarriere» fremover. I mellomtida sykler jeg på BikeErg!).