Nå runder min lille skatt straks 1 år, og hun begynner å bli stor. Hadde vi fulgt «normen» hadde jeg for lengst vært tilbake i normal jobb (normal jobb? jeg jobber jo 100% da, men litt off-hours ;)). Mini skulle ha begynt i barnehage. Vi er der at vi nå skal inn i en ny fase; legge fra oss baby-tiden, og gå inn i «barnehage»-tiden.
Og det betyr jo at denne «post partum» tiden, denne vanskelige barseltiden uten søvn, med gråt og frustrasjon, skal være forbi.
Og likevel er vi der at vi nå i snart en uke ikke har sovet mer enn 3 timer på natta
Det føles som om man bare.. rykka tilbake til start. Men denne gangen fungerer ikke puppen og nærhet like bra. Nå må det liksom større skyts til. Nå må hun bæres hele tiden, tett inntil. Ellers er det ramaskrik.
HVA SKJEDDEEE?
Egentlig skulle jeg ha gått på jobb kl 08, kjørt brannbil i utrykning og fungert optimalt. Med 1,5 t søvn innabords?
Jeg veet jo at det blir mye våkentid selv med større barn også, jeg har jo to av de. Men akkurat denne runden her nå, den var tøff, og noe uventet.
Men jeg har jo fremdeles planer, jobbing og avtaler som skal gjøres, selv om jeg fremdeles har permisjon fra brannvesenet. Jeg må jo likevel prestere.
Så det jeg har gjort for å komme igjennom, er;
– Sett opp en «minimums-todo-list» kvelden før. Har jeg fått gjort noe her, er det bra.
– De vanskeligste dagene, slik som i dag – gå på minimum. Noen punkter på lista, og så gjelder det å hente inn søvn når man kan. Når Ella har hatt duppene sine, har jeg også sovet. Fikk totalt 1,5 t ila dagen.
– På «minimum»-lista mi, står det i grunn bare noen få ting. Litt instagreier, og stort sett ellers, oppfølging av kundene mine, og å gjennomføre timer som et oppsatt. Da blir det ikke tid til breathtaking utvikling eller store andre prosjekter. Det blir det som skal til for å holde hodet over vann. Det skaper jo også mestring å ha noen ting unnagjort. Og det øker motivasjonen, og bidrar til økt viljestyrke.
– Hjemme blir ting nedprioritert. Aka, det ser ikke ut i huset. Jeg bryr meg ikke så mye. Jeg tok en 10 min amrap i sta og fikk tatt oppvask og sjaua gulvene for leker og ting.
– Jeg trener helst før jeg tar første nap. Istedet for å tenke igjennom ting tusen ganger, prøver jeg å bare gjøre det. En kort og effektiv økt, der jeg har planen klar, og bare kjører. Jeg setter også trening opp på todo-lista, så jeg kan stryke den av som gjort senere. Det føles ekstra godt. Og sovingen etterpå føles ekstra digg.
