Her ser du meg 4 dager -> og 10 mndr- etter fødsel, av barn nr 3.
Kroppen min ser jo fin og grei ut den nå. Men, det merkes TYDELIG at den har levert tre fantastiske barn.
Etter forrigemann for 9 år siden, tenkte jeg ikke så mye over kroppen i etterkant. Jeg trente masse, men på andre måter enn det jeg gjør nå. Ila de siste 7 årene har kravene til kroppen min økt betraktelig, mtp treningsform og jobb. OG – jeg har blitt eldre!
Og – å få barn som 21 og 24 åring er virkelig noe annet enn når man er 33 😉
Nå har det gått over 10 mndr etter sist fødsel. Og, jeg har fremdeles masse «greier». Selv om jeg kanskje som sagt ser helt «fin» ut igjen, så er det som sagt ting her som ikke vises på bilder 🙂
Jeg tenkte å ta for meg en og en ting her. Først kommer det tydeligste, nemlig..
Vekta! Dette er noe jeg sjeldent snakker om, fordi jeg ikke synes det skal ha så mye fokus. Så dette blir kanskje den eneste gangen det blir noe vektprat hos meg ;P
For, det er jo det som faktisk vises på bilder, og som veldig mange henger seg mest opp i. Når vekta er «tilbake» etter svangerskapet.
For mange er dette en milepæl, å være tilbake på pre-graviditetsvekt. Og til en viss grad er det jo fint å følge litt med på det også.
Og joda, jeg kjente litt på det jeg også – normalt er jeg ganske stabil +/- 1 kg, så det å være «meg selv» igjen er jo fint. Men, selv om vekta er der, så betyr ikke det at jeg er «som før».
Som jeg har fått litt comments på, så ja, vekta er nede under der den var før svangerskapet – jeg er «tynnere» nå. Jeg ammer masse enda, og er av den typen som «glemmer å spise» når ting står på som verst. Jeg gikk ned mye etter de andre to barna også. Det tok noen mndr (de forrige to gikk det fortere – og mer!), og så forsvant det radig ila våren nå. Jeg har ikke gått inn for å slanke meg, og den totale treningsmengden er mindre nå enn den har vært før (altså jeg har ikke gått ned fordi jeg trener så masse). Likevel har vekten stabilisert seg noenlunde 2-3 kg under der jeg var. Jeg trives forsåvidt der jeg er nå. Og det å «ha en midje igjen» synes jeg er sykt deilig etter svangerskapet. Å ha en high waist bukse med tskjorta oppi! Det var noe jeg savna overraskende mye da jeg var gravid.
Men, at vekten går såpass «fort» og mye ned, gjør jo også at det er mer enn fett som mistes Å miste hardt opparbeidet og dyrbar muskulatur er litt kjipt. Jeg føler selv på at jeg har mista lår, rumpe og skuldre (altså «formene» mine). Og styrke – ikke minst!! Nå løfter jeg ikke så tungt uansett pga ryggen min – men å vite at jeg har blitt såpass mye svarer er jo ikke så kult. Hadde ryggen min vært bra – så jeg kunne løfta tyngre – hadde jeg nok sikkert jobba litt mer for å ikke gå ned så mye.
«Fastheten» på kroppen er jo heller ikke helt som den var. >_<
Jeg kjenner akkurat nå litt på det å faktisk snakke om vekt etter svangerskap som en sånn «fyfy»-greie. Jeg synes det er så mye fokus i SoMe om at mammakroppen er fin akkurat sånn den er, med bollemagen og strekkmerker. Og ingenting er bedre enn det! men det skal vel være rom for alle? Det er ikke alltid de babykiloene sitter så hardt, det er mange som også faktisk går fort ned. Og det må vel aksepteres like greit som de som ikke mister det så fort? Som sagt over, så er ikke vekten ensbetydende med at kroppen er som normal igjen.
Forøvrig, så får vel kanskje kroppen en «ny normal» etter å ha gått igjennom noe som dette?
Jeg må vel si at aksept for den «nye» kroppen er superviktig- det å ikke henge seg opp i detaljer, i vekta, i magen eller rumpa, men rett og slett akseptere at her og nå er det sånn. Om man ønsker å gjøre noe med det, så får man gjøre det. Men å være glad i seg selv uavhengig av hva vekta sier, buksestørrelsen eller størrelsen på magerutene, det synes jeg er viktig.
Det var ett punkt på lista – de neste kommer senere 😉
